Siv og rasismen

Jeg er ikke enig med Siv Jensen i ett og alt i hva huns skriver i sin kronikk i dagens Aftenposten.

Hun skriver: "Det er ikke rasisme når en ung jente går over gaten i stedet for å passere en gjeng ikke-vestlige innvandrere på Grønland i Oslo nattestid." Og litt senere: "Ansvaret for at jenta føler hun må krysse gaten er ikke hennes eget, det er guttegjengens. Det er ikke etniske nordmenns ansvar at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert på voldtektsstatistikken, det er deres eget."

Dette blir feil. Jeg er enig i at det ikke er rasisme å krysse veien i en slik situasjon, det er en rasjonell måte å handle på i møtet med egen frykt, medias virkelighesfremstilling og sosiale fakta. "Ansvaret for at jenta føler hun må krysse gaten er ikke hennes eget," skriver Jensen. Og det er i hovedsak riktig. (En annen sak er at hun tar ansvar for sin egen situasjon, hvilket vel libertarianeren Jensen burde synes er en god idé.)

Men det er tøv at det er guttegjengens ansvar. Såfremt de er lovlydige borgere, har ikke de noe mer ansvar for situasjonen enn jenta har. Å påstå at alle ikkeetnisknorske har ansvar for handlinger noen av dem begår, er en form for kollektiv skyld som i det minste grenser til rasisme.

Her tar Jensen feil. Og hun tar feil på en lite kledelig måte, temaet tatt i betraktning. Og forøvrig burde hun virkelig, virkelig, virkelig skjønne at det er en dårlig idé å komme trekkende med Ayn Rand i kronikker i Aftenposten.

Utover det er jeg skremmende enig med henne.